foto ARR

En kronikk av Sverre Torjussen.

Norge hadde i 2012 918.000 sau som var over ett år, dvs sau som tidligere var kjent som vinterforet sau. Hvert år får søyene lam slik at det på sommerbeite er ca 2.4 millioner sau/lam totalt. Et stort antall av disse, dvs. 1.9 millioner, går på utmarksbeite, uten tilsyn og sikring og denne driftsformen fører til at 120.000 sau (5%) omkommer årlig – derav hele 18% av lammene. Kun 1.5% av disse er dokumentert tatt av rovdyr (1807 totalt i 2012 fordelt på jerv, gaupe, ulv, bjørn og ørn).

Blant de politiske partiene på Stortinget har en debatt om sauenæringens driftsform vært helt fraværende. I Norge oppgir SSB i 2012 at det er 14.000 sauebønder som mottar produksjonsstøtte. I Sverige er det tilsvarende antallet 9300. Men her er det to viktige forskjeller. I Sverige er utmarksbeite for sau/lam forbudt og det gis heller ikke erstatning for tap av sau til rovdyr. Besetningene i Sverige er også betydelig mindre enn i Norge men sauenæringen er i motsetning til i Norge vært stillestående eller økende de siste 20 årene. Feks var det i 2005 471.000 sau/lam i Sverige mens det i 2012 var økt til 610.00. Antallet sauebønder i Sverige er også økt fra 8000 i år 2000 til 9300 i 2012.

I Norge er antall sauebønder mer enn halvert siden 1995 fra ca 30.000 til 14.000. Men antall sau/lam og sauekjøttproduksjonen har vært stabilt siden 1980 på ca 22.000 tonn årlig – noe som i 2012 utgjør ca 7% av vår totale kjøttproduksjon. Lønnsomheten til sauenæringen er også lavere enn annet husdyrhold. Dette blir kompensert med svært høye tilskudd i form av produksjonstilskudd og skjermingsstøtte.

Nøyaktige tall for disse støtteordningene er vanskelige å si siden de inngår i totalene for landbruket som i 2012 er på 14.2 milliarder i produksjonsstøtte og 8.8 milliarder i skjermingsstøtte (forskjellen på pris i Norge og verdensmarkedet). Spesielt etter rovdyrforliket ble inngått i juni 2011, har det vært en kontinuerlig og høylytt rovdyr/sau-konflikt.

Det eneste virkemiddelet som Stortingspolitikerne ved Miljøvernministeren og lokalpolitikerne som sitter i rovviltnemndene har foretatt til nå har vært å innføre lisensjakt på våre rødlistede rovdyr. Det betyr at bestandsnivået er såpass lavt at artene er truet. Feks er det kun ca 35 ulv og ca 100 bjørn. Norge forvalter også, sammen med Sverige og Finland, de siste rovdyrstammene for jerv og gaupe.

Norge har også undertegnet Bern-konvensjonen – som innebærer at å jakte på rødlistede arter er absolutt siste utvei . I Norge praktiseres dette tvert i mot som regelen og ikke unntaket. Er det ikke snart på tide å gjøre noe med rotårsaken – som jo er å starte en debatt om driftsformen til sauenæringen? Det er jo der nøkkelen til en varig løsning ligger.